" Har du ikke mulighet til å gå ut i villmarka...gå online"

Villmarkslivet.com

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Follsjå - februar 2009

En ordentlig vintertur med tæl i starter

 

Follsjå - februar 2009

Kaldt og nydelig vintervær

 

Follsjå - februar 2009

Det blei noen kilometer med ski og pulk

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Follsjå - februar 2009

To svette turkamerater, helt uvitende om hva som venter

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Follsjå - februar 2009

Lavvoen ble satt opp for første gang. Noe dårlig bardurnert men med plass i massevis.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Follsjå - februar 2009

Fyrbøter Robban med første fyringsvakt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Follsjå - februar 2009

Fantastisk vintervær, men gradestokken viste faktisk - 27 grader.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Follsjå - februar 2009

Vi måtte ha litt påfyll av "frostveske" og gode venner var behjelpelige. Sjekk lomma til Holmer'n.

 

Follsjå - februar 2009

Når gradene steg kom også snøen

 

Follsjå - februar 2009

Dette utrykket kan vel betraktes som skrekkblandet fryd.

Pakking

Endelig var det tur igjen. Turkameratene Lien og Holm hadde gledet seg i ukesvis da endelig 12 februar var kommet og nyinnkjøpte pulker skulle pakkes for aller første gang. Vi møttes i huset til Benny på Årlifoss, som så ofte før har vært utgangspunkt for våre turer i distriktet. Stolte som hanekyllinger ble stua omgjort til et rom fullt av turutstyr, pulker, mat og klær som skulle pakkes systematisk i pulker.

Turværet ble sjekket grundig opp på yr.no på forhånd og varselet kunne by på sol fra åpen himmel og temperaturer på natterstid ned mot 18 kuldegrader, så vi pakket ned ekstra godt med varme klær for å være forberedt på leve sammen med kulda. Utstyr som spader, sager, økser og lavvo ble plassert på toppen i pulkene for å være lett tilgjengelig når vi skulle være fremme på fredags morgen. Klær, mat, pilkeutstyr og soveposer ble plassert i bunnen på pulkene.

Når alt var plassert og festet, så la vi pulk for pulk på badevekten. Totalvekten ble på ekstreme 110 kilo, men dette var en tur som vi ikke hadde spart på mat og utstyr, noe vi i ettertid priser oss lykkelige for.

 

Endelig avreise

Vekkeklokkene ble i utgangspunktet stilt på 05:30 tidlige fredags morgen, men etter en lang pakkeprosess til ut i nattetimene på torsdag så stilte vi om klokkene til 07:30, men da var alt plassert i bilen og turen kunne endelig starte i soloppgangen etter at vi hadde funnet en egnet parkeringsplass ca 3 Km fra destinasjonsmålet Neset/Småøyane som ligger på Follsjøen.

Etter at vi hadde snørt på vårs skia og pulkene ble improvisert festet med taudrag kunne ferden mot Neset/Småøyane starte. Sklieffekten til pulkene var bemerkelsesverdig gode så 110 kilo med utstyr virket faktisk mye lettere enn vi hadde trodd på forhånd i ca 50-60 cm med snø.

Med skyfri himmel og godt med kuldegrader som beit godt i kinna så var det reine påskestemningen når den lave sola kom fram i horisonten, etterhvert som vi kom lenger og lenger utpå isen som tidvis virket endeløs i det hvite landskapet. Vi rundet den ene vika etter den andre uten at leirplassen som vi hadde i September kom til syne. Landskapet får et litt annet utseende på vinterstid enn på høsten.

Etter at den siste vika var rundet kom endelig det kjente landskapet frem og vår tidligere leirplass kom til syne. Da hadde vi gått i ca 1,5 time i dyp snø og jeg hadde forlengst tatt av meg de bakglatte skia og tatt beina fatt. Benny hadde nok truffet bedre på smøringa enn det jeg hadde denne gangen.

 

Leirplassen

Da vi kom frem til leiren var det bare å ta en liten pust i bakken før den virkelige jobben kunne starte. Det første jeg tok ut av sekken var temperaturmåler som ble festet i ett tre. Da jeg tok ut gradestokken viste den umuiddelbart -14 grader og vi ante at den kunne synke lenger ned enn det yr.no hadde meldt.

Benny tok fatt på spaden for å grave leirgrop til Lavvoen, og jeg begynte å sage ved fra nedfallstre som det var nok å ta av.

Man kan regne med ca tre timer fra leirgrop er gravd til kveldsved og lavvoen er på plass.

Når vi hadde satt opp lavvoen så tok Benny å innstalerte den hjemmepatenterte "rundbrenneren" eller "lavoovnen" som vi omdøpte "lavvotønna". Vi var helt avhengig av å få den til å virke sånn nogenlunde før natta kom sigende på.

Riktig ventilasjon og riktig ved skulle vise seg å være hemmligheten og det blei fort lunt og godt i lavvoen.

Dermed kunne vi innstalere vårs med reinskinn, soveposer, klær og mat i lavvoen.

Frossen maggot og dårlig med pilke

Etterhvert som vi hadde innstalert vårs og jeg hadde planer om å borre pilkehull for mating, kom den første negative overraskelsen. Maggoten som jeg trodde jeg hadde plassert lunt inne i soveposen hadde ikke overlevd turen over Follsjøen og dermed gikk litt av lufta ut av min ballong for å si det sånn. Vi hadde gledet oss til å pilke på lørdagen, men den sysselen så fjern ut. Alikevel så borret jeg opp 4-5 hull og matet og håpet på at magotten skulle livne til, men dengang ei.

Dermed måtte vedsanking prioriteres, for kveldsmørket lurte rett rundt hjørnet.

 

Kvikksølvet sank drastisk fort

Jeg og Benny sanket mye ved og kløyvet til den store gullmedalje da vi bare måtte stoppe helt opp å kikke utover follsjøen. kuldetåka kom nedover fra Blefjell, dugurdmålnatten og Trynåsen og la seg som ett teppe over hele landskapet. Vi gikk umiddelbart bort til gradestokken som da viste -16 grader klokka 18:00 og kun en halvtime seinere kunne vi ikke engang se skispora våre utpå isen og gradestokken viste -18 grader. Nå var det bare å stå på å sanke nok ved, for det skulle vise seg å bli avgjørende for om vi faktisk skulle overleve natta.

Vel inne i lavvoen med en god stabbel med ved og en liten dram i turkoppen hadde vi vårt svare strev med å få ordentlig varme i lavvotønna. Det virket som om vi hadde brukt feil ved, for effekten med bjørk viste seg å være for dårlig. Ved 20:00 tida gikk vi derfor ut igjen i stor forundring. Tåka hadde forsvunnet like fort som den kom, og gradestokken viste nå -22 grader. Nå bare måtte vi forsøke å sage opp ei nedfallsfuru og kløyve den opp i midre pinner enn vi hadde gjort med bjørka. Varmeeffekten bare måtte opp i lavvoen og resultatet av furuved var hedigvis vellykka.

 

Fyringsvakter

Resultatet utover kvelden med litt "frostveske" i turkoppen hjalp også med på å holde mote oppe. Vi bestemte oss tidlig for at vi skulle ha fyringsvakter utover natta, ellers kunne dette bli alvorlig.

Benny skulle ta første vakt frem til klokka 01:00 så jeg fikk ett par timer med søvn. Deretter tok jeg neste vakt til klokka 04:30 og fikk en god varme i lavvoen etter at jeg med to soveposer hadde frysi ganske godt i søvnmodus.

Da jeg på natterstid måtte ut for å late vannet så gikk jeg bort til gradestokken som viste -24 grader. Landskapet lå helt stille og øde og kun en ugle tuta en plass lenger inn på øya av liv. Kun fem minutter ute av lavvoen så rimet det virkelig godt i barten, så jeg hadde hastverk med komme meg inn i lavvoen igjen.

Klokka 05:00 var det endelig min tur til å få litt mer søvn. Natta hadde tatt på hardt psykisk i den ekstreme kulda så utkjørte var vi naturligvis.

 

Jeg våknet til at Benny kunne fortelle at ved soloppgang klokka 08:00 på lørdags morgen hadde gradestokken viste ekstreme -26 grader. Vi hadde virkelig fått prøvd oss denne natta. Denne turen skulle naturligvis være en erfaring på vinterstid, og i denne kulda så fikk vi både erfaring og mere til på kjøpet, noe vi etterhvert ble godt fornøyd med.

Utover formiddagen på lørdagen så tok Benny gradestokken inn i lavvoen. Kvikksølvet stoppet på -8 grader så livet utover formiddagen gikk kun ut på å slappe av, holde varmen og spise suppe, før vi nok engang måtte ta fatt på vedsanking. Under matlagingen på formiddagen så fløy det en skrikende ravn bemerkelsesverdig nærme lavvoen, tydelig nysgjerrig på matlukta antok vi.

 

Tom for "frostveske"

Utover formiddagen så hadde vi nok med solbærtoddy, men dårlig med "frostveske" igjen. Benny tok ett par telefoner å sa seg villig til å gå noen kilometer på ski for å imøtekomme noen snille mennesker som kunne møte han med litt ekstra "proviant". Jeg ble med han på halvveien med kamera og tok noen fine bilder av det kalde landskapet og gikk tilbake til leiren for å kløyve mer ved, hente vann og holde liv i varmen i lavvoen.

Ett par timer seinere og med ett bredt smil om munnen kom Benny tilbake og ny pågangsmot var å spore i to turkamerater som tok fatt på å gå litt rundt på øya for å finne tyrived. (sjekk venstrelomma til Benny på bilde over)

 

Endelig steg gradene

Utover kvelden da lavvoen var fylt opp med god og tørr tyrived og viltgryta putra i gryta over gassbrenneren så ble stjernehimmelen erstattet med skyer, stikk i strid med værvarselet før helgen. Kvikksølvet steg fra -20 til - 14 på få timer og vi ante en noe varmere opplevelse kommende natt. Etter et godt måltid og god fyr i lavvoen opp mot + 12 grader så kunne natta bare komme. Tyriveden gjorde tydeligvis den store forkjellen og den kommende kvelden gikk med til mye skrytehistorier og jug rundt lavotønna som til tider var rødglødende.

Den kommende natta så bestemte vi oss for å hoppe over fyringsvaktene og heller stå opp i halvsøvne for å legge opp i mye ved. Det gikk veldig bra og om morgenen ved 08:00 tida, så våknet vi opp friske og opplagte i en god og varm sovepose.

 

10 cm snø

Da glidlåsen gikk opp på morgenen og vi skulle sjekke gradestokken, hadde det kommet 10 cm puddersnø og gradestokken viste kun -6 grader. En helt ny opplevelse denne helga og totalen av erfaring var så godt som fullstendig.

Før snøen hadde skapt for store problemer for oss, så begynte vi først som sist å pakke utstyret ned i pulkene igjen, som ble vesentlig mye lettere enn de hadde vært for bare to dager siden.

Dermed gikk denne helgeturen mot slutten og vi fikk mye mer erfaring enn vi kunne håpet på, og kulda var den store utfordringen, selv om hjemoverturen også blei en mye lengre tur i tett snødriv enn vi hadde trodd.

Copyright © 2009 - 2013 villmarkslivet.com, Inc. All rights reserved