" Har du ikke mulighet til å gå ut i villmarka...gå online"

Villmarkslivet.com

Du behøver ikke dupp dersom du kjenner bekken eller vannet godt, og under bevegelig markfiske, som i elver er duppen mest i veien.

Under dette fisket kreves det etter manges mening minst like mye av fiskeren som under fluefiske.

Her skal vekta på søkket nøye tilpasses strøm og dybdeforhold, og all oppmerksomhet rettes mot senas bevegelse og hva som skjer i enden av snøret.

Andersduppen og tilsvarende typer åpner for enkelt markfiske med slukstanga, da agnet med et lite søkke er gjemt inni selve duppen.

Når duppen lander i vannet, glir agnet ut og synker til ønsket dybde.

Når fisken virkelig er på hugget kan dette være en grei løsning, men til følsomt fiske etter treg fisk er det for grovt.

 

Da må vi ty til mer følsomme dupper, som pennedupper eller antennedupper (bombere).

Med splitthagel på sena belastes duppene så det meste av kroppen er under vann.

Dermed føler fisken mindre motstand når den biter, og fisket blir mer følsomt.

Vær klar over at duppen er årsak til mangt en tapt fisk.

Den varsler så for førende pålitelig, og det krever erfaring og gode nerver mens du venter med tilslaget.

De første små skjelvingene forteller at fisken er bortpå og smaker, men du må vente.

For tidlig tilslag napper bare kroken ut av fiskemunnen.

På stille vann er det viktig at du lodder dybden før du begynner markfiske med dupp.

Bruk tungt søkke og still dybden til duppen flyter.

Da fisker dere ved bunnen, det er vanligvis mest effektivt også når du meiter med dupp.

De som har sett filmen fra Lisleheradmarka husker kanskje frustrasjonen min som dette bilder viser, etter at jeg tabbet meg ut da jeg skulle lande en halvkilosørret.

Hvordan få fisken lettest mulig på land med dupp?

Alle som har fisket i tjern og vann med tett vegitasjon vet at spesielt ørreten kan være vanskelig å få tak i når den nærmer seg land.

Dilemmaet er om man skal prøve å slite ut fisken over en periode,eller å dra den så raskt som mulig inn.

Uansett gjelder det å hindre ørreten i å gjøre byks over vannflaten,da kan du miste den rimelig fort.

Samtidig er dette kanskje noe som skaper den største gleden for oss fiskere.

Sprek ørret som virkelig går i lufta for å slippe fri er et kikk og se på.

Slike øyeblikk er de som lever i minnet vårt for alltid.

For å ungå å miste fisken kan det hjelpe og la ørreten gjøre noen utras med en del snøre så den blir litt sliten,men pass på og holde snøret stramt hele tiden. I tjern der Børre bever har gjort sitt for å gjøre fisket enda mer krevende med mye nedfalldvegitasjon frlangs land og kvister som ligger langs bunnen, så er det spesielt krevende å få fisken inn til land. Da kan det være viktig å velge ut en fiskeplass der det tilsynelatende ser enklest ut å dra fisken inn mot land. Med mark og dupp er det plutselig dobbelt så mange muligheter for fisken å komme seg løs, eller for deg som fisker å sette seg fast.

Vi har ikke nevnt håv av en grunn: Ekte fiskere bruker ikke håv....(!) Tross alt skal ørreten få noen sjanser, og man drasser vel ikke med seg en håv oppe på i fjellheimen??? (Det finnes selvfølgelig unntak)

 

Bomber (bilde1)

Gjennomløpsdupp (bilde2)

Isopordupp (bilde3)

Mesterduppen (bilde4)

Kastedupp (bilde5)

 

 

 

Copyright © 2009 - 2013 villmarkslivet.com, Inc. All rights reserved