Riktig bekledning i kulda

Villmarkslivet.com 5 år med turfilm

Villmarkslivet Productions

Det er lett å sitte varmt foran en pc eller tv å tenke at å overleve ute vinterstid er ingen sak. Vi gutta i Villamrkslivet hadde vel egentlig samme innstilling for 20 år siden, men etter over 100 døgn under vinterhimmelen, så tar du med deg noen erfaringer som vi ønsker å dele med våre lesere.

 

 

Undertøy

 

Unngå bommullsundertøy. Bomullen absorberer og akkumulerer svette nær huden under hardt fysisk arbeid. Og når fuktigheten fordamper, blir kroppen nedkjølt. Bomullsplagg hindrer også fukttransport videre gjennom mellomplagget og det ytterste plagget.

Bruk kunstfiber eller 100 % ull innerst mot huden. Det har som hovedoppgave å skape ett isolerende luftlag innerts mot huden og skal transportere bort fuktighet. Ull og kunstfiber har egenskaper som egner seg godt på hver sin måte, og absorberer både fuktighet og puster godt.

Mellomplagget

 

Mellomplagget må være isolerende - egnet til både lav aktivitet og rasteplagg. Her finnes det to gode alternativer: Ull og fleece i kunstfiber. Også her gjelder det samme som for undertøy: Ull tar opp fuktighet og blir tyngre, men varmer likevel godt i våt tilstand. Fleece i kunstfiber har både isolerende og fukttransporterende egenskaper. Plaggene har også lavere egenvekt og tørker raskere enn ull, men varmer til gjengjeld svært dårlig i våt tilstand. Igjen blir det opp til den enkelte å avgjøre hva han/hun trives best med.

Ytterplagget

 

Det er viktig at ytterplaggene er vindtett og er fukttransporterende. En god hette og utluftingsmuligheter er en fordel. På fjellet bør man stille høye krav til kvalitet, detaljer og funksjonalitet.

Vær i forkant

 

Man kan ofte se seg blind på trelagsprinsippet som er nevnt ovenfor og som for mange allerede er viden kjent. Det er så mye mer man må ta hensyn til, og det finnes ingen regel uten unntak. Man kjenner seg selv best og vet om man er en person som fort blir kald osv, men kunsten kan ofte bare være det å kle seg riktig til rett tid. Det er dumt å først ta på seg mer klær når en fryser. Begynner man først å fryse, har kroppen alt mistet verdifull varme og begynner å kompensere. Da er man altså for sent ute.

Regel nummer en: Kle på deg før du begynner å fryse. For eksempel er det viktig å være i forkant før og etter marsj. Under pauser, passer jeg alltid på å ta på meg ei ekstra varm lue (pelslua), eventuelt en tjukk genser. Dette fordi jeg vet det ikke tar lang tid i kuldegradene før jeg begynner å bli kald. Det er både enklere å kle på seg når en er varm og for sent når en begynner å fryse. Etter marsjen for dagen når leirplassen er bestemt, tar jeg alltid på meg gode forede vintersko på filttøffel og godt med tøy. Dette i stedet for å haste for å få satt opp teltet/lavvoen og med hakkende tenner forsøke å fyre opp bålet eller gassbrenneren. (I skogen eller når en skal grave snøhule kan det selvfølgelig være riktig å vente. Her følger en god arbeidsøkt med vedsaging, kløyving og graving.)

Lær deg å kjenne kroppen din. Mange kjenner ofte frosten på overkroppen. Selv om dårlig ben-bekledning er årsaken til varmtapet. Derfor kler ihverfall jeg på meg Ullvangsokker og ullsokker på beina for å unngå varmetap på føttene. Det er tungvint å ta av ski, sko, gamasjer og bukse for å få på den ekstra buksa med ullfrotte. Det er verdt å tenke over at det største varmetapen skjer fra hodet. Det virker litt rart, men fryser du på føttene, ta på deg lue.

 

Copyright © 2009 - 2015 villmarkslivet.com, Inc. All rights reserved